Jeg sitter langt bak i konferansesalen, ergerlig på meg selv, fordi jeg var så seint ute at alle stolene med bord foran er opptatt.
Tema for foredraget er: «Hvordan bli en bedre leder?»
Foredragsholderen – den tredje i dag – har noen punkter han ønsker å formidle, mens jeg lar tankene vandre. Dette har jeg jo hørt før.
Jeg merker at jeg mister interessen, tar opp mobilen, sjekker viktig epost (!) og tar meg selv i å se på klokka.
Hvor lenge er det til lunsj tro?
Hørt det før
For alt dette har jeg jo hørt før. Jeg har vært på mange slike konferanser, og det er ofte enkle punkter som tegnes opp for oss, med mer og mindre gode historier som følge og koloritt.
Salen ler, og jeg går glipp av poenget. Men – det er sikkert kjent stoff! Jeg gjesper og kjenner magen rumle. Sulten ja, hoppet over frokosten som vanlig. Sulten på mat, mett på ledelsesprinsipper.
Plutselig våkner jeg – høy musikk fyller lokalet og river meg løs fra min mette dagdrøm.
På skjermen langt der framme står det skrevet med store bokstaver: GJENNOMFØRING!!! med tre utropstegn etter.
Foredragsholderen går helt fram til scenekanten, og krever oppmerksomhet:
«Det jeg har snakket om i dag – har du sikkert hørt før» sier han. «Spørsmålet er – har du gjort det du har lært?
Har du tatt i bruk de gode rådene om god ledelse, og GJORT?»
Jeg kjenner en litt flau smak i munnen, halsen er tørr og jeg fomler i veska etter en flaske vann som ikke er der. Titter litt forsiktig på sidemannen, som ser litt beskjemmet tilbake.
Vår travle hverdag
Nei… det er jo så travelt.
Det er ikke lett å sette av tid til endringsarbeid, det er ikke lett å huske heller faktisk , når jeg kommer hjem til mitt vante miljø.
Entusiastiske samtaler på flyplassen etter gode foredrag har gitt meg mange nye ideer og tanker om endring. Vel hjemme taper både motet, de gode forsettene og min nye innsikt i kampen mot den lange gjørelista som ligger klar på pulten. Dermed havner jeg tilbake i min gamle måte å utøve ledelse på.
Foredraget er ferdig, jeg samler sammen tingene mine og tusler ut til lunsj. Ut fra salen tar jeg med meg en erkjennelse om at jeg ikke kan forlange at stadig bedre og mer underholdende foredragsholdere forteller meg splitter nye ting jeg aldri har hørt før.
Det er meg det kommer an på!
Skal jeg bli en bedre leder for folka mine, må jeg vise vilje til faktisk å reflektere over og ta i bruk noe av det jeg har lært.
Ellers har det liten verdi å dra på kurs.
«The proof is in the pudding», sa en tidligere mentor ofte til meg. Med det mente hun at beviset på læring ligger i endret atferd.
Ny kunnskap som forblir i hodet uten at vi omsetter den i endret praksis, er lite verdt. Jeg blir enig med meg selv om å GJØRE denne gangen!
